”Hva er det de driver med?”, tenker du sikkert nå. ”De har vært i Australia i flere DAGER, men fortsatt har de ikke tatt kontakt for å svare på det spørsmålet de VET at jeg sitter med!”
Svaret du lengter etter skal du få nå:
Ja! Cola ER godt her også.
Ikke lenge etter at jeg fikk føttene plantet på Australsk jord var det en flaske cola i hendene mine. Hjerterytmen roet seg, nervøsiteten sank, og en følelse av behag veltet seg over kroppen.. Cola er cola ”her nede” også!
Det første vi måtte gjøre etter det, var å forsere tollen. En mann med veldig få sympatiske trekk kontrollerte passet mitt lenge og vel før han spurte om dette var første gang jeg var i Australia på arbeidsvisumet mitt. Jeg svarte rolig ja, og han gav meg passet tilbake med et uttrykk av særs likegyldighet. Jeg hadde klart det. Australia var for mine føtter, og jeg kunne bare ikke vente med å komme meg ut av flyterminalen og ut i arbeid. På bussen til hostelet vårt var det flere kvartaler som var meget slitte… Maling flasset av, murveggene var dels nedrevet osv. I min daværende sinnstilstand var det eneste riktige for meg å hoppe ut av bussen og gripe en slegge slik at jeg kunne hjelpe til med nedrivingsarbeidet.
Likevel lærte jeg i ung alder å aldri gjøre noe uten å få betalt for det, så jeg holdt meg i bussen.
Mitt førsteinntrykk av den Australske befolkningen er klart; jeg stoler faenmeg ikke på en eneste av dem. Alle som er så naturlig blide, positive og sosiale har ALLTID noe å skjule, og min teori er at samtlige Australiere er kun ute etter å gi meg en falsk følelse av trygghet før de griper sekken min og beiner nedover gata. De fleste vet jo at Australia var en gang i tiden et eneste stort teppe som britene feide sine kriminelle under for å få de ut av øye og sinn.
Men de ER hyggelige – det skal sies.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar