Målet helliger middelet?

Jeg sitter i en møkkete liten leilighet i Bergen og ser ut på fantoft, mitt (heldigvis) midlertidige hjem. Klokka er åtte. Det er søndag kveld. I morgen har jeg endelig en fridag fra den fordømte jobben. I flere måneder nå har dagene mine gått med til å forklare pensjonister hvordan man kommer seg opp av en stol, mens eldre og bedrevitende pleiere har gått rundt og klaget på alt fra været (uansett om det er regn eller sol), til hvor lei de er av å bare ha "udugelige vikarer" på jobb. Jeg lurer fortsatt på om jeg i det hele tatt skal gidde å ta det personlig. Poenget er at jeg hadde slutta i jobben for evigheter sia hadde det ikke vært for at en viss Australia tur ligger å venter på meg. Og den krever penger. Masse penger. Hele turen er et eneste stor pengesugende monster som krever at jeg dag etter dag haler meg selv opp mot en jobb hvor det bare venter meg hodepine og snakk om været.

En varm sommerdag i Norge

Det er en stille søndag på Kongsvinger. Utenfor kan jeg høre biler passere, foreldre vandre i hagen, og et kjøleskap fullt med Cola durer trofast rett bak meg. Det er varmt.

Likevel har jeg skrudd på datamaskinen, TVen, gitarforsterkeren og det førnevnte kjøleskapet. All elektronikken rommet mitt forbruker akkurat nå er sikkert nok til å opplyse et lite U-land i en uke. Og alle maskinene gjør det enda varmere enn det allerede er utenfor.

Poenget er at jeg er ikke fremmed for intens varme. Og jeg snakker ikke om den "intense varmen" man etter sigende føler når man sitter ved siden av en person man er forelsket i, eller den "intense varmen" du opplever når foreldrene lar deg sitte igjen i bilen når de skal handle en juliettermiddag... Jeg snakker om den intensiteten som får svetten til å renne, munnen til å tørke ut, og huden til å be om en kvadratcentimeter skygge fra den nådeløse solen!

Alt i alt tror jeg at jeg skal overleve den Australske varmen med glans... Ivertfall så lenge jeg har en flaske Cola i hånden.

Det jeg vil frem til her er at sist fredag (30. Mai) meldte vi oss på X-Plores' "Latin America X-plorer" program. Tannhjulene har begynt å snurre, og om kort tid vil våre bank-kontoer bli tømt fortere enn salen under kinopremiæren av "Catwoman" i 2004*

(* for de som ikke har sett den, eller mot formodning syns den var bra, bare bytt ut navnet på filmen med en film du selv anser som "elendig" for at vitsen skal fungere)