Second thoughts

Jeg har vært bestemt på å dra til Australia siden jeg var 14 år. Og selvom mange virka positive til det, blei de aller fleste overraska  når jeg faktisk hadde kjøpt billetten. "Åå? Så du skal faktisk dra?" Var flere av kommentarene jeg fikk. Ja, selvfølgelig skal jeg dra! Tenkte jeg for meg selv. For det er lite jeg har vært så bestemt på som at jeg skulle til Australia. 

Det vil si. Helt til 2. August 2008. 

For den 2. August, oppdaget jeg andre aspekter ved livet. Jeg har hørt andre snakket om det, har prøvd det litt selv, men aldri skjønt hvor stor del av livet ditt det kan ha hvis du virkelig vil, hvis du åpner deg selv og slipper det inn. For jeg satt der lattermild og så på de andre allerede svært gode og hekta folka rundt meg og tenkte at slik skulle jeg aldri bli. Men så prøvde jeg. Og det skulle vise seg å bli mitt vendepunkt. Nemlig nintendo wii. 

Det var helt fantastisk. Hver gang jeg gav fra meg kontrollen, ble jeg helt på styr og klarte nesten ikke å vente til det var min tur igjen. Og når jeg endelig fikk den, ble jeg fylt med en underlig varme jeg ikke kan forklare. 

Det var som om en ny verden åpnet seg for meg. En stemme fylte hodet mitt og sa: "Australia? Hvorfor skal du dra til Australia og oppleve ting når enda mer spennende og langt mindre farlige erfaringer kan oppdages her du sitter nå? Bare kjøp spillet, Synnøve, kjøp og spill. spill. Spill. SPILL!" 

Men jeg kan ikke komme bort i fra at jeg var helt elendig. Jeg var nesten alltid den første som måtte ta shotten, som en straff for at jeg døde, og alltid den som sinket gruppa hvis vi samarbeidet. Jeg var ikke flink til å sloss og med donkey kong, vel la oss bare si at han aldri fikk fylt opp bananlageret sitt. 

Dette endte med en svært interresant og kanskje en smule tørr diskusjon med en av de andre feststemte deltakerne, om hvorfor jeg skulle dra. Han påsto nemlig at jeg burde bli hjemme å øve. For skammelig god, det var han, og jeg fikk et brennende ønske om å slå det selvgode gliset hans neste gang vi møtes. Men hvordan i all verden skal jeg få til det, om jeg drar til Australia? 

Tirsdag

Kanskje ikke den mest pirrende blogg-overskriften noengang... Selv vil jeg si at "Tirsdag" høres mye mer spennende ut enn f.eks. "Torsdag" eller tilogmed "Søndag" men det kan aldri slå "Mandag" eller "Fredag". Jaja jeg innser at dette er veldig poengløs skribbling så hva med å komme med en oppdatering på turen?

Ok. Siden sist har turen blitt betalt, og jeg har mottatt billetter, forsikringsbevis, informasjon om henting på Sydney Airport osv... Alt i alt en solid samling papir som skal gjøre startsfasen på turen så behagelig som mulig. Alt ser ut til å falle på plass. Det eneste som mangler er biletten TIL Australia fra Norge, og TIL norge fra London. Alle turene i mellom (Auckland, LA, Lima osv) er kommet alt.. Kanskje er det en menneskelig svikt, kanskje er det bevisst.. Jeg må ivertfall somle meg til å kontakte X-plore og spørre snart.

Men jeg vil snakke litt utenom Australia turen nå i dag....

Det er Tirsdag. Og som tirsdager flest, våknet jeg ca klokken 10 (for noen er dette fryktelig sent, for andre er det fryktelig tidlig).

Så langt, er at dette er så langt en ganske elendig Tirsdag å leve ut. Denne tirsdagen visste så inderlig godt at den ikke kunne klare å toppe den forrige*, så den gjør overhodet ingen forsøk på å prøve engang. Snarere tvert imot. Fra da jeg brutalt våknet av en ringene telefon (ikke til meg) til jeg satt meg ned å skrive, har dagen behandlet meg med en forakt jeg ikke har sett maken til på lenge.

Jeg snakker om det faktum at jeg i dag har hatt en (lenge fryktet) tannlegetime.

Ikke av den sorten der du hører "Ja dette var bra pussing dette her, Christoffer! Bare å skylle så skal du få en fin regning du kan ta med deg" (hvor ble det egentlig av den lille plast-leken man fikk da man var liten?). Dette var en tannlegetime som falt utenfor den obligatoriske sjekkerutinen. I dag skulle jeg trekke en visdomstann! For å gjøre det hele litt ekstra interessangt, måtte vi jo selvfølgelig skjære bort litt tannkjøtt siden tanna var halveis dekket til, før vi kunne kappe av kronen og SÅ endelig trekke den ut.

Så her sitter jeg. Halve ansiktet er bedøvet, foran meg ligger det en pakke smertestillende som jeg snart må begynne å ta, og jeg kan ikke konsumere mat eller drikke på de neste 2 timene (jeg valgte naturlig nok å ikke spise før tannlegebesøket, så jeg begynner så smått å bli litt sulten).

Hvorfor skrive om dette i Australia bloggen? Rett og slett fordi jeg ville ha et medium der jeg kan syte gjennom akkurat i dag. Jeg holdt munn forrige uke da jeg måtte ta tre vaksiner for mitt ukelange opphold i Peru, men denne gangen går det ikke... Jeg måtte uansett skrive NOE i August også.

Men ikke misforstå. Jeg innser at denne bloggens sinnamann-preg er sterkt, og man lett kan føle at jeg nå bare sitter i halvmørket og er sinna på alt og alle, men dette er langt ifra sannheten. Når jeg publiserer denne bloggen skal jeg sette meg ned med gitaren min. Jeg skal spille en god låt. Jeg skal kanskje se en episode Friends, og om en og en halv time, da jeg kan spise og drikke igjen, skal jeg ta en iskald cola. Så jeg skal nok klare å snu denne dagen rundt før eller senere!



*Tirsdag den 5. August ble jeg og Synnøve offesiellt et par.