Det som mangler

Det er den 25. Desember her i Australia.
Rundt meg er det oppmot 30 mennesker i alle aldre som tusler rundt og lager mat, leser bøker, sover e.l.

I andre enden av rommet er det ei jente som går med noen grønne reinsdyrhorn på hodet, men bortsett fra det, er det lite i mine umiddelbare omgivelser som vitner om at det er jul.

Men det er slett ikke så ille, fordi det gir meg en mulighet til å analysere det merkelige fenomenet "julestemning". Når får men det? Hvorfor får man det? Og hvorfor forsvinner den?

Når man er liten, virker det som om julestemningen stiger med antall gaver som blir lagt under treet. Når man er voksen kan det hende julestemningen først brer seg når man kjenner lukten av julemat. Selvfølgelig er dette helt feil.

Verken gaver eller mat har noe som helst med en god jul å gjøre.

Det er først i år.. I år når det manglet, at jeg virkelig kjente på kroppen hva som alltid var der, men ble tatt for gitt.

Jeg hadde gaver, og jeg hadde god mat. Vi spanderte tilogmed på oss litt julepynt, men julestemningen uteble. Hva var det som manglet? Juletreet? Snøen? Familien? Var det kanskje den underbevisste viten om at vi var såpass langt sør for ekvator som hindret julelåta "It´s hard to be a nissemann" fra å gripe hardt rundt hjerterøttene og fylle meg med julestemning?

Man kan kanskje argumentere for at alle disse små tingene sammen utgjorde problemet, men jeg vet bedre.

Det er når man våkner midt på natten, kaldsvetter, og hører sin egen stemme rope "KRUMKAKER" at man innser to ting:

1. De på hostell-rommet som ikke er tankelesere, begynner å undre på hvorfor jeg vekker dem...
2. JuleKAKER mangler....

Hvor er de fjorten sortene?
Goro, sirupsnipper, smultringer, mørdeigskaker, kransekake, kromkaker, kanelkake, fattigmann, sjokoladekaker, pannekaker, kjøttkaker, medisterkaker og julepølse-med-kokte-poteter-kaker? Ok greit jeg innrømmer det... Jeg savner den gode gamle julematen.

Det blir liksom ikke helt det samme uten. Dette er ikke en bønn om at dere der hjemme skal sende nedover noen pakker norske julepølser og medisterkaker, men når dere sitter der hjemme i romjula og godter dere med de kosteligste retter, stopp en gang i blandt for å sende en tanke til oss her nede - her vi sitter på felleskjøkkenet og spiser cornflakes, brød og et sært Australsk pålegg som heter "Vegimite".

Det skal på ingen måte uttrykkes at jeg angrer på turen, men det å oppholde seg i Australia på selveste julaften? Det blir neppe en tradisjon.