søndag 16. november 2008

Lurt opp i stry

De som kjenner meg, vet at jeg er en person som holder meg på den rette siden av loven. Selvom flere i min vanlige omgangskrets er troende til å en eller annen gang havne en ukes tid i buret for sivil ulydighet, vet vi alle at det er JEG som må betale kausjonen sidne jeg holder meg på matta.

Jeg er sjeldent voldelig, mannen i gata slipper ransforsøk fra min side, og jeg har planlagt overraskende få terroraksjoner i mine 21 leveår. Mitt moralske kompass er et finstillt instrument som stødig fører meg nedover livets smale sti. En yrkesgruppe som man gjerne forbinner med denne fromheten er en gruppe som kun eksisterer i mediumene "film" og "tegneserier".

Jeg snakker selvfølgelig om "superhelter".

Denne fargeglade gjengen som ifører seg trikåt og maske og vier nettene til å bekjempe kriminalitet og ondskap i samfunnet.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg vet at uansett hvor snill og god jeg er, blir jeg aldri en superhelt selv. Jeg har for lengs innfunnet meg med det faktum at jeg er ikke et romvesen fra planeten Krypton, jeg har aldri blitt utsatt for betydelige mengder gamma-radioaktivitet, og den skjebnesvangre dagen jeg fikk en 3er i Nynorsk, røk sjangsen min for å få et yrke som fører meg til at laboratorium der et eksperiment kan gi meg evnen til å klatre på vegger.

Så selv om evnene mangler, er drømmen der. Det er kanskje derfor jeg for en tid tilbake søkte en jobb på matvarekjeden "IGA". Hvor heroisk er det å stabble matvarer hele dagen? Hvor mange erkekriminelle superhjerner angriper den lokale matsjappa der jeg tilfeldigvis sitter bak kassa? Sørgelig nok tror jeg at svaret er "ingen".

Min tanke var at det KAN jo ikke bare være kassesitting og matvarestabbling jobben dreier seg om. Det er et skjult budskap i denne butikk-kjeden - ellers hadde de ikke hatt slagordet "Local Heroes".

Men beklageligvis; etter to arbeidsdager gikk det opp for meg at jeg tok feil. IGA fører meg ikke noe nærmere drømmen.. Snarere tvert imot. En superhelt sitt første bud er "skjul din identitet" og tror du IGA følger opp dette? På ingen måte! Ikke bare er masker bannlyst, men vi må faktisk utstyre oss med små navnelapper som klart og tydelig viser gud og hvermann hva vi heter. Mens vi er inne på det, så er uniformen veldig kjedelig. Den sitter ikke spesielt trangt, den har veldig få glòrete fagrer, og da jeg spurte sjefen om hvor søren jeg må gå for å få en dugelig kappe, lo han bare av meg som om jeg hadde fortalt den drøyeste festligheten han hadde hørt på flere måneder.

Så det ser ut til at jeg er blitt lurt inn i en helt vanlig jobb. Penger kommer riktignok godt med, men jeg vet at fra nå av kommer CVen min til å ha et punkt som er en sørgelig ærstattning for hva det kunne vært....

Arbeidsgiver: IGA Brisbane
Yrkestittel: Arbeiderklassehelt

1 kommentar:

Randi sa...

Vi trenger arbeiderklassehelter!
Pass på å stable godt så matvarene ikke faller i hodet på folk.