Neida, dette er ikke en blogg om hvor mange Coka Cola jeg har konsumert her nede, heller ikke hvor mange mil vi har reist. 506 er antall feil jeg og Helene (tidligere nevnt i avslappet Sydney i fyr og flamme) klarte å få en maskin til å gjøre på en natt. Nærmere sagt 8 timer.
Vi jobbet en stund nemlig nattskift på Chippendale Printing, en papirfabrikk der arbeidet er skremmende likt det jeg slo i hjel 6 uker med i Brisbane på ”the Bindery”.
Etter flere uker med et par slappe forsøk på å finne oss en jobb på egenhånd, kom det en telefon fra Work and Travel-kontoret om at de endelig hadde funnet en stilling til oss. Chippendale Printing trengte nattevakter og dagvakter, så jeg og Helene, som de natteravnene vi er, fant ut at 8 timer nattskift var tingen for oss. Chrish derimot, synes han tilbringer natten best sovende, og hver morgen møtes vi klokken 6, da skal vi hjem og sove, mens Chrish skal starter skiftet sitt. He he.
De første tre nettene gikk bra, med nytt jobbtilbud hver morgen. Men fjerde natten, natt til fredag 3. April, skulle vi ved et monstrum av en maskin som setter sammen store ark til et lite hefte om hvordan spare strøm. Denne maskinen hadde aldri hatt problemer eller feil, og alt skulle gå helt greit. Men utover de små nattetimer ble det stadig oftere at røde lys skinte, skumle lyder oppsto, og maskinen stoppet. Enda det ikke alltid var vår feil, mistenkte jeg sterkt min etter hvert voksende evne til å ødelegge ting, for å ha skylden. Jeg har nemlig tidligere på mystisk vis ødelagt ganske mye rart, bl.a. 3 mobiler (på 2 måneder), en vindusrute og et tastatur. Ikke vet jeg hvordan dette skjer, men ting som vanligvis fungerer helt perfekt har det med å gå dukken i min nærhet.
Og denne maskinen var intet unntak. Da klokka nærma seg 5, kom sjefen for maskinen, Wayne (aka Mr. Bean, et kallenavn vi gav ham i stillhet etter hans sjarmerende likhet med Herr Atkinson) og meddelte at feil maskinen hadde hatt denne natt, nærmet seg 450. Heldigvis er Mr. Bean av den humoristiske typen, og jeg har fortsatt ikke sett han uten et smil om munnen. ”You aimin’ at 500 are yeh?” lo han og ristet litt på hodet. Maskinen telte nemlig antall feil som ble gjort, og innen dagvaktene snubla seg inn på fabrikken, meddelte han med store gratulasjoner at vi hadde nådd målet: 506 feil var gjort.
Sjefen for fabrikken, derimot, var ikke like fornøyd og vi har siden ikke hørt noe fra Chippendale Printing…
2 kommentarer:
Vel overstått påske begge to! Du verden hva dere har opplevd! Nå har dere vel fått puste ut litt i påsken! Mr. Bean er en sjef jeg kunne tenkt meg! Vi hadde forstått hverandre! Synd han ikke var toppsjefen! Lykke til med videre jobbsøking! Dere lykkes sikkert!
..men merker at jeg savner dere nå.. Blir godt å få dere hjem, samtidig som det er kjempefint å høre at dere koser dere der nede :)
Legg inn en kommentar