Finding Nemo

Great Barrier Reef. 2,300 kilometer strekker det seg fra nord til sør ved Queendsland kystlinje. For å se det må du seile med båt et par timer fra østkysten ut mot øyene. Der kan du, ved å bare duppe hodet ditt rett under havoverflaten, nesten lures til å tro at du har forvillet deg inn i Pixar sine studio. For alt er der, alt fra annemonen til Dory. Vi så kjempemuslinger, flyndre, sommerfuglfiskene, sardiner, sjøstjerner, skilpadder, alle mulige typer havplanter, og hundrevis av andre fantastiske ting. Men dessverre ingen Nemo… Til tross for at det er bilder av klovnefisker på alle borsjyrer du finner om snorkling her nede, er det nok bare Pixar sin fortjeneste, ikke Nemo i seg selv. Klovnefisken er nemlig en veldig, veldig sky fisketype, og veldig små. Og selv om vi så huset deres, så gjemte det seg ingen oransje fisker med hvite striper inne i det. De holder seg lenger nede, og er sjeldne, og det eneste vi fikk var et (kjøpt) bilde av ham...


Men likevel, for en fantastisk opplevelse! Vi trengte bare et par øyne i en dykkermaske, alle farger og figurer maltakterer seg med en gang jeg fikk hue under vann. Fiskene er også så vant til snorklere, at om jeg bare lå stille i vannet et par sekunder, var jeg omgitt av hundrevis av fisker, i alle mulige varianter. Det eneste vi måtte se opp for var brennmaneter, de aller farligste der er to cm lange og har omtrent samme farge som vannet. Ikke spesielt lett å få øye på… Men vi hadde på oss noen veldig sexy våtdrakter som også beskytta fra uvelkomne tentakler, så vi kunne snorkle i fred.


Etter to timer i vannet, var det tid for lunch, men siden verken jeg eller Chrish var i humør til å spise det vi nettopp hadde sett svømme rundt i vannet, ble det en beskjeden matpause. Men vi hoppa uti vannet igjen, og jeg har endelig funnet ut hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg dra bosette meg i Cairns og leve av å snorkle rundt i Great Barrier Rief! Om ikke i virkeligheten, så er det i hvert fall en drøm. Jeg kunne ligge helt stille i vannet, la bølgene ta meg inn og ut, mens fiskene svømte fredlig rundt meg, jeg klarte til og med å høre at en fisk spiste! Jepp jeg hørte det. En ganske stor pappegøyefisk, som tydeligvis hadde rimelig skarpe tenner, lå og knasket på noe som så ut som gråstein, og lyden av det bærtes helt opp til havoverflaten.



Vi hadde steikende sol mens vi var ute og snorkla, men da vi kom på land igjen, øste det ned, og vi løp til butikken for å kjøpe Finding Nemo. Og jeg ble veldig imponert over marvin. For å finne Nemo, det er ikke lett..